PŘIHLÁŠENÍ / REGISTRACE

UTBYRD - Varskrik


Obal


1. KARSTEN OG DRAUGEN

Der seilte to en kveld i regn
med syv av sin barn
Skjult i tåkens klamme hånd
lå farefulle tegn

Så bar det ut fra Lofot'fjord
og sydover tell sjøs
Stolt han var fembør'en
satt Karsten Nohr te rors

I tåka syntes han å sjå
en skikkelse ta form
Lik et speilbilde a støv
førrsvanjt det like ved

Men just som aften blei te kveld
slo havet opp sin kjæft
Og ut fra mørket vokste sæ
en brækksjø lik et fjellj

Det ruva i den nye båt
da hæse hyl brøut laus
Vått og kaldt va trollets svelg
som minstegluntns gråt

Da dauen syntes stræng og stum
slo båtn opp sitt seil
Så snart Nohr hørte, kona skreik
at to va dratt tell bunns

"Hold ved, kjerring, hold dykk fast!"
gol Karsten ved sitt ror
"Prøv å ikkje mest fleir
tell gammelEiriks kast"

Med ett fra djupets barske røst
steig baugen på et skip
Seilt a grå sydvæsters form
og Karstn følte trøst

Men tåka tætna tjukkere
og skipet bei en drøm
Men Karstn følte i sitt sinnj
at drømmen seilte ve

Over kantn gråt det bønn
da brattsjøen slo innj
Et sted i tåka skreik det hæst
førr fru og minjstesønn

Nå var det bare han igjen
med tre av sine syv
Han dro inn fjerde, femte klo
for Karsten skulle hjem!

På nytt fra intet steg det fram
Disen av en båt
Den seilte som en maredrøm
ved Karstens venstre rand

Tiden tenkte, tåken vek
Ni sydvesters blikk
Ansikt syntes stumme, grav
og underlige blek

Tidens tanker driftet bort
og tiden begynte gå
Over storbårer i lo
var Karstens syn blitt sort

Tia va så altførr knapp
førr Karsten og di tre
Der innerst innje vesste han
med kem han seilte kapp...med

Som kvær en nordkar også veit
Møt den dødes blikk
Så seila du din siste reis
med draugens arm på slæp



2. DAUING

Jeg greier ikke finne veien tilbake
Åh, hvor jeg lengter, hvor jeg ber
Åh, hvor jeg strekker mine armer fram
Jeg føler, men ingenting ser

Og havet, det sukker så voldsomt
Og tindene kler seg i sne
Åh, hvor jeg hveser mine marer ut
Jeg venter, men ingenting skjer

Det er som å seile i sirkel
Noe der ute holder seg fast
i baugen på min båt, drar bakover
Evig ritt på bølgenes kast

Det reiser seg opp mot min ripe
Og drønnene griper og tar
I nattemørket skimtes tre skarver
...for meg, den mannen jeg var

Så jeg klamrer meg til livene
som kan seile til et annet sted
Men mine byrder blir tunge for livet
Og livene drar jeg med ned

I dypet det kaller en lengsel
Den kaller meg alltid til seg
Jeg er dens kaptein for evige stunder
De tapte blir på havet hos meg



3. SJØORMEN

Sorg over det vesle kryp
som alle hater
Den tør ikke komme
fram fra sitt dyp

Men når en nærer seg på
de andres avsky
blir ens hjerte steinkaldt
og sjelen grå

Syv hedninger biter han
og ens med kristne
Da kan han slynge
i dype vann

Sorg over det vesle kryp
som kveiler seg sammen
i smerte av avsky
på vannets dyp

Den biter sitt eget skinn,
forbanner livet
som behandlet den lik
et satans sinn

Den skye snok vokser seg
for stor til vannet
Og må søke redning
i elvens lei

Elven blir så altfor trang
for trang for ormen
Men snart er havet
dens frihetssang

Årlig tar den føde i
sydvesters sjøreis
På landet hviskes
om tapte liv

Der ryktes om ormens lik
-Hvordan den stiger
som en veldig søyle
og drukner skip

Sorg over det vesle kryp
som alle hatet
Frykter hva de skapte
på havets dyp



4. DEILDEGASTEN

Hør den sørgelige stemme
Fuglesang fra midnattsgjemme
Hva skjules under fugleham
En mannsperson
En deildetjov
Dauingen i synd og skam

Stramt er forbannelsens knytte
Forgjeves han prøver flytte
Tilbake skal den på sitt sted
En merkestein
En eiendom
Evig må han gjøre fred

Se, det rituale strevet
Deildegast, din sjel er krevet!
I uendelig tidsfordriv
En hvileløs
Tilværelse
Soner straff på nattetid

Tungt må han bære sin våde
Dødsriket gir ingen nåde!
Synderen må gjøre sin gjeld
Endeløse
Daudetimer
Passerer inn i seg selv

Marksteinsflytter
Gjenganger i solefall

Og hans straff kan ingen vende
Sirkelen tar ingen ende
Opp og ned i dypet han skal!
Skogagasten
Marksteinsflytter
Gjenganger i solefall

Marksteinsflytter
Gjenganger i solefall..!



5. SKOGEN

Han vandrer gjennom skogen
Inn i vinterfang
Han synker i ned sneen
Den er dyp og den er trang
En lengsel etter våren
Bryter hans lenker
Lytter og tenker
"Jeg hører elven falle
...og kalle"

Det skumrer i det fjerne
Kveldens drakt er kald
Han lengter etter varmen
Og lys i hus og stall
Langt der inne klages det
"Jeg må ta meg frem
Skynde meg hjem
Jeg føler skyggene strekkes
...og vekkes"

Bak skogens rake stammer
Kryper mørket fram
I mannens dype sinne
Er veien blitt så lang
Han tenker: "Her er noe
Som ikke var før
Redsel for å dø?"
Men prøver tanken å briste
"...likkiste"

Han traver og han haster
Stanser så med ett
Hva var det han just skimtet?
Hva er det han har sett?
"Var det syner?" undres han
Skyggene former
Fantasien stormer
"Jeg syntes vel jeg så en kvinne
...forsvinne"

Han løper fram på tråkket
Tør seg ikke snu
Nei, ser seg ei tilbake
Til nattens skrekk og gru
Om han i det hele tatt
Tenker noe nå
Er det vel som så
"Jeg løper i ett snevær
...ett uvær"
...en bergtatt"

Dessverre svartner natten
Om den stakkars kar
Han løper snart i blinde
Vet ei hvor veien tar
Han takler ikke frykten
Og må gi seg til
Hva mørket ham vil
"Jeg føler skyggene slepe
...og drepe"

Der er nå ingen fotspor
Men skogens øyne ser
At den som går alene
Må vandre i sitt blinde



6. UTBYRD

Utbyrd, utburd
Du som streifer
Hvileløst
Forsvarsløst
I den store utmarken

Utbyrd, utburd
Du som gråter
Bærer seg,
tærer meg
Du som ber om kristent navn

Utbyrd, utburd
Du som fråtser
River sinn,
trinn for trinn
Gi deg hen til himmelen

Utbyrd, utburd
Du som ånder
Usalig
Ufarlig
Følger mor til evig tid

Utbyrd, utburd
Nattevåker
Gjenganger
Søvnfanger
Følg en annen morderske



7. BLIKKSTILLE VANN

På blikkstille vann
kan du kanskje
fornemme
en ruvende angst
under drømmen

For stirrer du ned
på din egen
refleksjon,
synes du å se
vannet strømme

Din dypeste sorg
blir kallet på,
og du vet;
Sorg drukner gleder
ved livet

Men spiller det vel
en rolle å
fortsette,
når ønsket er å
flyte...drive

Du må...bare må
drive i strømmen
...i drømmen
du orker ikke
livets motgang

Du må...svømme ned,
men du aner
ikke at
veien nedover
vil bli dødslang

Blikkstille vann



Texty | UTBYRD - Varskrik | Hard Music Base

O NÁS
PRAVIDLA
KONTAKT


© 2008-2021. Částečné nebo úplné kopírování materiálů je možné pouze se svolením HardMusicBase.cz a odkazem na zdroj.

TOPlist